Klassebilder: ulikhet og sosial mobilitet i Norge (UTDRAG)

Forord

Denne boka henvender seg til studenter og andre som ønsker seg en empirisk orientert introduksjon tilldasseforskning, hovedsakelig utført i Norge. Målet med boka er å vise frem noe av bredden og de ulike aspektene og dimensjonene som den norske ldasse- og ulikhetsforskningen beskjeftiger seg med. Vi ønsker imidlertid i/?ke å gi en innføring i ldasseteori - det finnes det mange andre bøker som gjør meget godt, men leseren vil finne mange gode referanser gjennom bidragene, og vi oppfordrer til å undersøke disse videre! Denne boka er i stedet en introduksjon til ldasse som tem(/ti/& De ulike kapitlene er primært sluevet av sosiologer, men henvender seg også utenfor fagets rammer. Vi føler oss derfor trygge på at også andre som er interessert i sosialld asse og ulild1et vil finne den nyttig. Klasseanalyse er fortSatt viktig for å forstå samfunnet og dets endringer. Klassebilder spri nger ut fra en konferanse om klasse og Idassereise som redaletørene var med på å arrangere, høsten 2008. Vi har forsøkt å videreføre tanken som lå bale konferansen: å vise frem denne forskningen til et bredere publikum enn kun til erablerte fagfe ller. Vi tror at det å benytte seg av kl(/ssereiseJ1, som teorerisk perspektiv, kan lette denne oppgaven. Mange av de ulike bidragene rar derfor urgangspunkt i detre begreper, om enn i varierende grad. Vi håper at boka, i tillegg til å være informativ i seg selv, kan være en appetittveldeer for ld asseanalyse, og ar leseren vil benytte boka som et springbrett inn i uli!rnerstemati!deen. A redigere en bok som dette er en utfordrende jobb, kanskje spesielt for «førstereisgutten) som oss. Men her foreligger det altså en mer variert presentasjon av den norske ldasseforskni ngen enn det som, etter vår kunnskap, har vært samlet mellom ro permer tidligere. Dette er imidlertid ildee en oppsummering av norsk forskning på feltet, men som rittelen sier, er dette noen «bild en) fra der norske Idassesamfunnet, ildee alle. Det er mange andre forskere som kunne bidratt, og vi håper anledn ingen byr seg ti! å kunne lage en større og mer omfattende revidert utgave litt frem i tid. A benytte ordet bilder spiller også på at «fotografene» her har benyrtet ulike objektiver, vin ider, modeller osv. Dette er også noe av poenget med boka - ikke alle bidragenes ldassebegreper er direkte sammenlignbare, noe vi slu-iver litt om i introduksjonskapitlet, og vi vil oppfordre leseren ti! å tenke over sin egen definisjon av begrepet Idasse, hvi!ke forutsetninger og implileasjoner det innebærer. 11

Forord

Klassebilder er etter vårt syn blitt en god og en viktig bok. Vi er svært taldrnemlige overfor alle bidragsyterne, som tok den utfordringen det er å skrive relativt kort og lettfattelig om si n forslrning på strak arm . Det gir seg selv, men boka kunne ildee blitt til uten dere: Tusen taldd Andre skal også taldees for å ha bidratt til at boka så dagens lys. Talde til Arne Mastelcaasa, Lise Kjølsrød, Parrick Lie Andersen og Fredrik Engelstad for faglig bistand underveis. Talek også ti! Gunnar Colbjørnsen Aakvaag, Magne Flemmen og Marianne Nordli Hansen for kyndige kommentarer til introduksjonskapitlet. Alle feil er imidlertid våre alene. En spesiell talde til Anne Krogstad som har støttet og bidratt på alle måter helt fra planleggingen av konferansen og til bolca gikk i tryldeen. Vi ønsker også å talclee Karin Widerberg og IngerLise Schwab ved Institutt for sosiologi og samfun nsgeografi , UiO, for å ha gitt oss gode arbeidsforhold underveis. Til sist vil vi gi mange talde til våre familier som har vært nødt til å høre om alt som har med ldasse å gjøre over lang tid, men som likevel har støttet prosjektet hele veien. Dere kan nok boka like godt som oss. Oslo, mars 2010

Kenneth Dahlgren ogJorn Ljunggren

Klasse: Begrep, skjema og debatt Kenneth Dahlgren og Jørn Ljunggren

Klassebegrepet er på ingen måte dødt eller uten relevans! Begrepet har endret seg, men det har også Idasseforslmingen. Denne boka er en 'tematisk introduksjon til klasse, sett med norske øyne, og et forsøk på å vise frem noe av det mangfoldet som finnes innen forslmingsfelter. Alternative forståelser av kilder til ulildlet dominerer ofte i offentligheten, men Idasseperspektivet er fortsatt relevant for å forstå samfunnet og dets endringer, noe denne bokas bidrag til sammen Idart illustrerer. Hva som menes med Idasse avhenger i stor grad av hvem en spør. I dette innledende kapitlet gir vi en kortfattet innføring i hvordan Idassebegrepet kan forstås. Vi vil samtidig vise til noen sentrale diskusjoner, både faginterne i dagens ldasseforslming, men også mer offentlige diskusjoner. Hovedfokuset her er den faglige forståelsen og hvordan klassebegrepet kan åpnes fremfor å snevert defineres. Målet er å vise til ulike måter å kategorisere sosiale Idasser på. En innledende og bred definisjon kan likevel være et nyttig utgangspunkt: Sosiale klasser el' samlinger av posisjoner i en samfillll1s-

struktur hvol'peJ'Soner grupperes etter materielle og kulturelle kriterie/; og som gil' dem bestemte fordeler og/eller ulemper i kampen om attraktive goder. Årsalcen til at det finnes ulike Idasseforståelser og definisjoner skyldes ofte at det benyttes forskjellige teoretiske utgangspunkter. Vi vil derfor kort presentere noen ldassiske nøldcelteoretikere samt sentrale bidragsytere i nyere ldasseforskning. Til slutt vil vi ta for oss begrepene sosial mobilitet og klassereise. Begge disse handler om forflytninger i ldassestrukturen, og åpner for gode måter å se de samfunnsmessige virlmingene av sosiaIe Id asser på.

Faglig og folkelig forståelse Ordet Idasse kan i utgangspunktet vise til så mangt, men det vil generelt handle om en eller annen form for inndeling basert på visse felles kjennetegn. Barn deles for eksempel inn i skoleIdasser, boksere i vektIdasser og varer i prisidasser. Denne boka omhandler imidlertid sosiale Idasser; mennesker og samfunnsmessig kategorisering og hierarkisering. Bokas bidrag kan ses på som ulike «bilder» av sosiale Idasser, hvor det er benyttet ulike objektiver og vinIder - hver for seg fanger de et utsnitt av samfunnets ulildlet.

13

Kennet" Dllhlgren ogJol'II Li'lI/f/ten Med sosiale Idasser menes at personer kategoriseres ut fra ulike sosiale kriterier. Mange vil imidlertid vegre seg for en sillc klasseposisjonering fordi den ildce nødvendigvis vil representere den enkeltes oppfatning av hva som er sentralt i sitt liv, og kan derfor oppleves som truende for ens identitet. I den grad en slik posisjonering ildce totalt avvises, er det ofte vanlig for alctører å kategorisere seg selv i midten, som «nOl'male» (Savage, Bagnall og Longhurst 2001) - er ildce alle middelldasse i det egalitære Norge? Slik blant annet Jon Ivar Elstad har vist til, vil det ofte være slilc at rike personer vil fremheve det ordinære ved sin livsstil, mens de som er dårligere stilt ønsker å fremstille seg på en måte som opprettholder deres verdighet og selvrespekt (Korneliussen 2005). En annen årsak til at ldassebegrepet møter motstand i en folkelig forståelse, kan være at mange fortsatt forbinder samfunnsidasser med det tradisjonelle industrisamfunnets synlige skille mellom arbeider og kapitalist. Disse ldasseforskjellene er ildce lenger like tydelige, men forskjellene eksisterer fortsatt, om enn i andre former og utttyldc. Klasseteori kan være provoserende fordi den gjerne forbindes med politisk ideologi, kommunisme og sosialisme, ldassekamp og revolusjon. Dette er imidlertid sjelden hovedfokuset i Idasseforslming. I stedet dreier det seg om å ta tale i, å forldare og forstå hvorfor det finnes systematiske kilder til ulildlet i samfunnet (Allard og Littunen 1962: 87) . Hvorvidt folk flest identifiserer seg med en Idasse, eller i det hele tatt er opptatt av Idasse, trenger derfor ilJce være et hiterium for at IJasseperspektivet og -analysen er viktig. Det argumenteres ofte for at ulikhet i en viss forstand er nødvendig i organiseringen av moderne samfunn. Komplekse sosiale ordninger hever en funksjonell differensiering hvor ulike personer, med forskjellige yrker og kompetanse, kan utfylle hverandre til det beste for samfunnet som helhet. Klasseforslmingen viser imidlertid sin relevans ved blant annet å fokusere - på de sosiale konsekvenser og utfordringer som skapes av slike ulilmetsordninger, selv om dette ofte kan havne i skyggen av den offentlige oppmerksomheten. Når noen føler at de befinner seg på «feil side av gjerdet» og samtidig mangler midlene til å IJau'e over, påvirker det deres livskvalitet (Hurst 2003: l). At vi som samfunnsdeItaleere utfYller hverandre er selvsagt funksjonelt - når en balcer brød, kan en annen være statsminister - men i et IJasseperspektiv handler dette om hvordan utfYllingen er mer eller mindre predisponert gjennom arv av ldasseposisjon, og dermed også av de tilhørende fordelene og ulempene ved dette. Er det for eksempel tilfeldig at Jens Stoltenberg i dag er Norges statsminister, eller har familiebalcgrunnen hans spilt en rolle? Det dreier seg dermed i stor grad om å kunne beshive hvordan mulighetene for å tilegne seg samfunnsmessige goder er ulikt fordelt, og at dette viser til variasjoner av malct- og statusforhold som både årsak og konsekvens av denne ulikheten (Haug 1977: 52).

14

KImse: Begrep, skje/llfl og debatt

Sosial lagdeling og kontroversen om klasse Klassebegrepet viser til at samfunnet er delt inn i sosiale lag, men også til noe mer grunnleggende. Det handler om hvordan systematiske sosiale og økonomiske forskjeller reproduseres på tvers av generasjoner (Crompron 2008: 5-8), hvordan klasser er noe som "finnes» i salnfunnet som en del av den sosiale virkeligheten og som et resultat av ulikhet og urettferdige fordelingsprinsipper (Ahrne et al. 1985: 11). En ldasse kan imidlertid komme til umyld< som virkelighet i mange forskjellige former. Hvordan sosiologien fanger denne virkeligheten avhenger av det teoretiske grunnlaget forskningen hviler på. En vanlig forståelse av ldassebegrepet er knyttet til en generell beskrivelse av materiell ulildlet, hvor aktørene kategoriseres i Idasser etter hvilken tilgang de har til, eller hva de besitter av, for eksempel økonomiske ressurser, eiendom og kvalifikasjoner (utdanning). Men i tillegg til denne mener blant annet Rosemary Crompton (2008) at vi kan identifisere to andre hovedforståelser av klasse. Den ene av disse ligger nært opp tU den brw{en av begrepet som benyttes i dagligtalen, og ser ldasse som en form for prestisje eller status, gjerne gjennom distinksjoner - "hun er i en helt annen ldasse enn meg». Mens den andre forståelsen vektlegger Idasser som faktiske eller potensielle politiske aktører, med en (potensielt) bevisst agenda for samfunnsendring (Crompton 2008: 15-16). Dette er imidlertid bare tre idealrypiske forståelser av begrepet, og de vil ild<e være gjensidig utelwd<ende. I sosiologien har ldasseanalysen stått sterkt i store deler av fagets historie, men til tross for denne sentrale rollen er bruken av ldassebegrepet ofre preget av kontroverser. Det finnes som sagt ofte et skille mellom en samfunnsvitenskapelig og en hverdagslig forståelse av begreper. Det sentrale her er hvordan mening skli r inn og ut mellom akademiske og folkelige diskurser, med de fordeler og ulemper dette medfører. På den ene siden skal sosiologiens behandling av ldassetematild{en fange sentrale sider ved samfunnet, men på den andre siden kan det ild<e uten videre ses bort fra folks egne erfaringer som levd ldassetilhørighet (se for eksempel Stefansen og Blaasværs kapittel og bidragene om Idassereise) . Et fag som studerer samfunnet kan ild<e hevde ubetinget definisjonsmakt over sine forslmingssubjeluer - det er ild{e f.1.gets rolle å fortelle folk hvem de egentlig el' - men sosiologien kan bidra til å øke folks forståelse, forutsatt at denne forståelsens røtter er å finne i de samme menneskenes opplevelser. Pral{siser som tidligere var vanlige i en gruppe eller Idasse, kan nå være mer vanlige i en annen. Røykevaner er et eksempel på dette. Opprinnelig var det de med høy utdanning og status som røykte, noe som i dag er mer representativt for de lavt utdannede og marginaliserte: "Den idealrypiske røyker er en middelaldrende, skil t Fremskrinsparti-velger fra Nord-Norge med kort utdanning, lavt lønnet arbeid i industrien eller plassert utenfor

15

Kenlleth Dahlgren og}ol"ll Ljllllf'j?;ren arbeidsstyrken» (Lund og Lund 2005: 563). Selv om samfunnsforholdene endres, finnes det fortsatt sosiale mønstre. Klasseforskningen viser hvordan folk preges og formes av deres samfunnsposisjon, selv om dette nødvendigvis ildæ er noe den enkelte er Idar over selv. I tillegg til at ldasseforskningen ofte befinner seg i en debatt med samfunnet det forskes på, finnes det også faginterne diskusjoner. Grovt sett vil det være snaldc om to typer: for det første debatten om selve ldassebegrepets relevans i dagens samfunn, og om teoriene som benyttes er fruktbare for analyser av sosial ulildlet i vårt samfunn. Her vises det gjerne til ideen om det senmoderne eller postmoderne individualiserte samfunnet, hvor det er andre falctOl'er enn ldassespesifildce mekanismer, for eksempel det å følge i «fars fotspor» eller bestemte syn på barneoppdragelse (se Blaasvær og Stefansens kapittel), som skaper ulilmet. For det andre er det debatt blant ldasseforskere. Her er det ildce bare uenighet om bruksomtåde, forutsetninger og hvilke kriterier sosiale Idasser skal defineres ut fra, men også på et mer fundamentalt nivå, om hvordan selve samflll/net skal forstås - hva er de grunnleggende mekanismene som gjør at samfunnet er slik det er? Selv blant ldasseforskerne finnes det altså ildce en entydig definisjon eller forståelse av hva ldasse er, eller hvordan ldasseperspektiver og -forståelser skal benyttes i pralcrisk forskning. Dette er noe som også fremkommer i denne boka, i lys av de enkelte bidragenes ulike typer problemstillinger og tilnærminger til tematildeen. Bokas formål er å vise at ldasseperspektivet fortsatt er høyst relevant, til tross for endrede samfunnsforhold og ulike oppfatninger av hva begrepet skal representere. På samme måte som samfunnslivet, er også forskningsfeltet fragmentert. Det finnes altså ikke en korrekt måte å forstå sosiale Idasser på, men de ulike forståelsene kan utfylle hverandre. Også de som avskriver ldasseperspektivet, kan belyse viktige aspekter ved sosial ulilmet som kan flytte Forskningen fremover. Bokas kapitler underbygger ldasseperspektivets relevans som en fruktbar og meningsfull sosiologisk tilnærming, blant annet ved å vise til noe av den bredden feltet representerer, og den overordnede innsikten som kan treldces ut fra de spørsmål og perspektiver, empiri og fortolkninger Forskningsbidragene bieL·ar med. I lys av dette viser ldasseperspektivet seg også som et viktig stimuli for kritisk samfunnstenkning.

Klasseperspektivets releva ns «Vi lever ildæ i et Idassesamfunn lenger. Men jeg ønsker å se nærmere på hva jeg vil kalle de sosiale folJkjellene, for de er kommet i balcgrunnen» (Åmås 2010, vår kursivering). Slik svarte kulturminister Anniken Huitfeldt stilt overfor et spørsmål om kulturforbruk kan forstås ut fra et ldasseperspektiv. Dette er en viktig debatt fordi slike holdninger speiler en viktig tendens i tiden: individualiseringen av samfunnet. Dette er ildce noe nytt, men det er 16

Klasse: Begrep, skjema og debatt likevel noe spesielt ved den intensiverte individualiseringen som nå preger store deler av samfunnet gjennom en radikalisert og institusjonalisert individualisering, hvor samfunnet i første rekke forholder seg til den enkelte samfunnsborger som et individ (Sørensen og Christiansen 2006: 70, Vetlesen og Henriksen 2004). Sosial ulikhet vil dermed fremstå som et reSllItat av den enkeltes individuelle valg, som en "personlig fiasko» (Sørensen og Christiansen 2006: 79), fordi samfunnet oppfattes slik at det tilbyr de samme mulighetene til alle - uavhengig av klasse, geografisk tilhørighet, kjønn og så videre. Slagsiden for slik tenkning er det ubestridte kollektive ved ethvert samfunn, at individer aldri vil være frigjort fra sosiale sammenhenger. Ethvert valg tas ut fra de alternativene som oppleves som tilgjengelige og ønskelige. Individualiseringen kan dermed først og fremst betralctes som en ide, og ild,e virkelighet, selv om dette komplisert nok blir en del av den virkeligheten mennesker forholder seg til. Torben Hviid Nielsen tar for seg dette'i sin kapittel, hvor han peker på at det ene ild,e nødvendigvis uteluld,er det andre. Sosiale Idasser forutsetter altså ild,e nødvendigvis en opplevd Idassetilhørighet. Når Huitfeldt blir konfrontert med dette spørsmålet, skyldes det at forskning faluisk finner ldassespesifild,e mønstre i hvordan individer forholder seg-til og benytter seg av kultur (se Prielll' og Rosenlunds og , Bugges kapitler). Huitfeldts resonnement kan dermed snus på hodet: For å forstå de sosiale forskjellene må det ses nærmere på "Idassesamfunnet», som er kommet i bakgrunnen. Individualiseringsdebatten kan altså bidra til å tåkelegge de strukturelle betingelser og føringer folk praluiserer sin "individualitet» gjennom . Eller, som Paul Gooderham og Kristen Ringdal sier, så kan det føre til en undervurdering av betydningen av ldasseforskjeller dersom spørsmål om Idasser er den dominerende kilden til ulikhet og sosiale konflikter, står i sentrum (Gooderham og Ringdall995: 307-308). En viktig betingelse for slik tåkelegging kan være de diffuse forholdene som har oppstått mellom arbeid' og kapital, gjennom yrkesspesialisering og fragmentering (Arntzen 2002: 12). Dette har blant annet bidratt til at arbeidet stadig har blitt mer profesjonalisert gjennom produksjonens behov for spesifild, kunnskap og arbeidstakernes utdanningsmessige kompetanse. Ansatte kan i dag betralues som mer verdifulle og l10dvendige for bedriftene enn tidligere, og argumenter i forlengelse av dette handler derfor ofte om at mulighetene for sosial mobilitet har økt, mens Idassesamfunnets relevans, som strukturerende, har blitt sveldcet. Imidlertid må vi stille spørsmål om hvem som tar utdanning, hvorfor og med hvilket resultat. Til tross for at enkelte menneskers personlige livsløp blir suksesshistorier, og dermed fremstår som individuelle løsninger på strukturelle problemer, viser ldasseforskningen likevel sin relevans når samfunnets strukturer favoriserer - gjennom å gjøre bestemte muligheter lettere tilgjengelige for - noen sosiale lag fremfor andre. 17

KenIleI!; Dahlgren ogjol'lJ Ljllllggren

I forlengelse av dette kan det, som Magne Flemmen viser i sitt bidrag, også tas i betraktning hvordan eierskapet og styringen av store selskaper har endret seg. Spørsmålet som da melder seg, er om det har oppstått en egen «forvaltningsidasse» - en ny type kapitalister - bestående av direktører og styrer som leder store selskaper uten å besitte direkte eierskap over dem, og som har skilt eierskapet og kontrollen fra hverandre (Edgell 1993: 56). Flemmen tar opp dette og viser samtidig treldc ved reproduksjonen av den norske økonomiske overldassen. Det moderne Idassesamfunnet viser seg altså som et institusjonalisert system av belønningsfordeling Imyrtet til potensielt overlappende kategorier, som økonomi, makt og utdanning (AUard og Littunen 1%2: 87).

Klassisk klasseanalyse Klasseanalyse har stått sentralt i sosiologiens faghistorie, og spores gjerne tilbake til Karl Marx (1818-1883). Marx betraktet samfunnsklasser og dynamildcen mellom dem som hovedårsalcen til samfunnsendringene han observerte i forbindelse med fremveksten av det moderne, kapitalistiske samfunn. Grunnen til dette lå i IItbyttingsforholdet mellom kapitalister og arbeidere, som henholdsvis de dominerende og de dominerte. Utbyttingsforholdet dreier seg om ulik tilgang til produksjonsmidler. Kapitalistene har eierskap over produksjonsmidler, mens arbeiderne ildce har annet å tilby enn sin arbeidskraft. Med det oppstår det moderne lønnsarbeidsforho ldet, og kapitalistene kan tilegne seg fruktene av andres arbeid, den profitten som oppstår som følge av merverdien arbeiderne skaper gjennom sitt arbeid (Wright 1997: 9-19, Scott 2007: 12). Tilgang til produksjonsmidler hviler på prinsippet om privat eiendoms- rett, som for Marx er selve kjernen i det kapitalistiske samfunnet. En aktør kan enten eie eller ikke eie; de som eier ansetter (kapitalistene), og de som ildce eier ansettes (proletariatet). Gjennom denne utbyttingen står de to Idassene i et antagonistisk, dvs. sterkt motsetningsfullt, men gjensidig avhengighetsforhold hvor begge parter søker å realisere materielle interesser (Wright 1997: 9-19, Wright 2005: 23-24, Edgel11993: 3). En dramatisk konsekvens av dette er at mennesker gjennom arbeidet blir en vare på linje med andre varer, i og med at arbeideren selger seg selv som arbeidskraft (Crompton 2008: 3 1). Dette frembrakte tre viktige dimensjoner i den sosiale lagdelingen: Ildce bare arbeidet, men også samfunnet som helhet og de politiske interessene ble preget av sterkere polarisering (Ed geil 1993: 5). [(onjlil(t er dermed det sentrale i Marx' ldasseforståelse. Etter hvert som kapitalismen utviIder seg, vil motsetningen mellom proletariatet og borgerskapet til slutt bli så sterk at proletariatet vil skape revolusjon, ta makten fra borgerskapet og opprette først sosialisme, deretter kommunisme (Crompton 2008: 31, Edgell1993: 4-5, 12). 18

Kimse: Begrep, skjema og debatt En annen sentral klasseteoretiker er Max Weber (1864-1920), som i likhet med Marx mente at eierskap og kontroll over produksjonsmidler måtte stå sentralt i Idasseforståelsen. Webers hovedfokus er imidlertid ildee rettet mot utbytting, men folks livssja/1Ser - muligheter til å skaffe seg tilgang til samfunnsmessige knappe og verdifulle ressurser - spesielt innenfor markedet (Weber 2000: 54-56). \'{1eber var interessen i ep bredere Idasseforsråelse og ville fange den sosiale lagdelingen utover det arbeidsmessige (EdgeIl 1993: 11-12). Utgangspunktet her er at det er aktørens markedssituasjon, altså det man eier og de ferdighetene man besitter, som bestemmer ens Idasseposisjon og dermed ens livssjanser. Livssjanser kan kort defineres som sjansene man har for å skaffe seg tilgang til samfunnsmessige knappe og verdifulle ressurser. Klasser er, for Weber, derfor kategorier av individer med lignende livssjanser, som har samme årsakskomponcnt i markedet: «'Eiendom' og 'eiendomsløshet' er derfor alle Idassesituasjoners grunnkategorier, uansett om disse kategoriene gjør seg gjeldende i priskampen eller konkurr ransekampen» (Weber 2000: 55). Weber skiller imidlertid mellom Idassesituasjoner som objektive plasseringer i samfun nsstrukturen og samjilll/lSldasser som «sosiale kollektiven>, altså eksisterende fellesskap, som Imyttes sammen av mobilitetsmønstre - opphopninger av Idasseposisjoner som mobilitetsbaner typisk begynner og slutter i (Breen 2005: 32). I motseming til Marx' monistiske ankerfeste i produksjonen og utbyttingen som følger, mener Weber at klasse bare er ett av tre maktfordelingsfenomener i samfunnet, hvor de to andre er stand og parti. Et av aspektene ved dette handler om kli/tur. Måten mennesker vllIderer hverandre på, gjennom forestillinger om statusgrupper, vil ha viktige konsekvenser og vise urover telmiske formaliteter Imyrtet til arbeidsforhold (EdgeIl 1993: 14). «Når en egenskap som er felles for mange mennesker, er gjenstand for en sosial vurdering av hvorvidt den er 'ærenIll' eller 'vanærende', og denne vurdering betinger typiske nelde ved menneskers livsskjebne, utgjør disse trelde en 'standssituasjon'» (Weber 2000: 60). I motseming tilIdassene består derfor stendene «(. .. ) vanligvis av mennesker som føler samhørighet med hverandre, selv om denne sanlhørighet ofte er uten noen fast struktu1'» (Weber 2000 : 60). Standsæren kommer som oftest tiluttrylde gjennom livsstil, holdninger og visse privilegier (Imyttet til ideell e og materielle goder). Partier er på sin side sammenslutninger som har sosial makt og innAytelse som mål (Weber 2000: 60-68), alt fra for eksempel miljøorganisasjoner til Den norske legeforeningen. Både Marx og Weber regnes for å tilhøre sosiologiens Idassikere. Blant disse inngår også Emile Durldleim (1858-1917). Klasseperspektivet er i1dce like fremtredende hos ham som de to andre, men kan likevel nevnes. Durldleim vektlegger, som Marx og Weber, arbeidsdelingen som sentral, men i motseming til det som henholdsvis kan kalles en konAikt- og sta-

19

Il "

Kenl/eth DtlMgren ogJorn Ljl/llrgren tusorientering, var han hovedsakelig opptatt av funksjonell differensiering (Crompton 2008: 13). Han var i liten grad opptatt av sosiookonomisk differensiering. Grunnen til det var at han så konAikten mellom klassene som et midlertidig fenomen som ville stabilisere seg over tid, når folk så nytten i samfunnets organisering og påtok seg et moralsk ansvar for å dyrke sin rolle uten nag. Durld1eim så med andre ord for seg en samfunnsutvilding som ville stimulere den enkeltes evner og åpne for mobilitet mellom Idassene; en bevegelse mot normativ regulering basert på meritokratiske prinsipper (Gursky og Galescu, 2005: 53-54). Fordi Durlmeim er funksjonalistisk orientert mot samnll1net på overordnet nivå, er det samfunnsevolusjoll - ildce revolusjon - gjennom løsninger som viser seg optimale han er opptatt av. Den sosiale lagdelingen av samfunnet anrok han derfor ville skje gjennom tre former for organisering: For det første ville det vokse frem yrkesgrupperinger som forbindelsesledd mellom individ og stat. For det andre ville det oppstå en kollektiv bevissthet i disse yrkesgruppene, og at yrke derfor blir kultur. Den tredje og siste formen antok han ville vise seg som orgtlnisk solidaritet innen og mellom yrkesgruppene, hvor den enkelte anerkjenner hvor viktig andres arbeid er for helheten i et spesialisert samfunn (Gursky 2005: 54-60).

Klassebeg repet Klassikerne representerer tre til dels forskjellige Idasseforståelser, og når disse skal overføres til dagens samfunn, økes kompleksiteten berralctelig på grw1I1 av

,§

~

§!

~ ~

!1.

,

.~

~

NB:>

~

t

,. 'E

§!

~

N

i .~

".Il E

ON

"e

.øl

:> ~

~

f e"

~

æ

~

'O. g.

N

]

N

. t ~

•

~

.øl

Figur 3. Aalborgs sosiale I'om, p/an 1-2. Gjengitte kategorier hal' bidrrttt mest til akse 1 og 2 (Ctr-verdier > 2 %). Ta/l i parentes (J el/el' 2, el/er begge) allgil' til hvilken akse de hal' bidrrttt til. Markorenes storre/se erproporsjollal i jJ/ho/d til kategorienes storre/se. De grå, stip/ete linjene avgrenser !dasser (vertika/e /illjel~ og k/assejia/(sjoner (horisontale lil1jel~. 121

Allnick Prielll' og Lenllal'f Rosen1111Id

De to dimensjonene i dette rommet svarer godt til Bourdieus modell i Distinksjonen. Den første (horisontale) dimensjonen (med 37 % av den samlede variansen) er ldan og tydelig kapita!vo!lIm: Til høyre ligger kategorier som indikerer at respondentene her er fattige både ut fra økonomisk (bilverdi DKK 220 000) og kulturell kapital (far - foll{eskole, respondent - folkeskole), mens indikatorer for høy økonomisk og kulturell kapital ligger til venstre. Den andre (vertil{a1e) dimensjonen (med 22 % av samlet varians) fanger kapitalsammensetning. I øvre halvdel av figuren finner vi respondenter som uansett kapitalvolum har relativt mer økonomisk enn kulturell kapital, og omvendt har respondentene i nedre delen av figuren relativt mer kulturell enn økonomisk kapital (se Prieur et al. 2008 for en nærmere analyse). Denne analysen har vi brukt til å inndele rommet i Idasser og ldassefraksjoner. Ved hjelp av de to vertikale linjene i figur 3 er respondentene delt inn i tre "sosiale Idassen> med omtrent like mange i hver: en bestående av respondenter med høyt kapitalvolum, en med middels og en med lavt volum . Deretter er hver av disse Idassene delt inn i tre fral{sjoner etter kapitalsammensetning ved hjelp av to horisontale linjer: en med en kapitalsammensetning dominert av økonomisk kapital (i den øvre delen av figuren), en med balansert kapitalsammensetning og en hvor den kulturelle kapitalen dominerer (i den nedre delen av figuren). Det sosiale rommet speiler likheter og forskjeller i grunnleggende eksistensvilkår, og de ni ldassefraksjonene gir en grov forenIding av dette sosiale rommets struktur. I følgende figur er disse ni ldassefraksjonene så blitt projisert inn som supplementære punkter i rommet av livsstiler. De ni ldassefral{sjonene danner et tydelig rektangulært mønster i rommet av livsstiler. I kvadranten oppe til høyre finner vi de tre fral{5jonene som tilhører "lavt volum-ldassen», og tilsvarende finner vi i kvadranten nede til venstre de tre fraksjonene som tilhører "høyt volum-Idassen», med de tre fral{5jonene i Idassen med "middels» kapitalvolum midt imellom. Klassenes posisjoner viser tydelig at kapitalvolumet (markert med grå pil i figuren) er en viktig struktureringsmekanisme. Kapitalvolum følger diagonalen fra kvadranten oppe til høyre til kvadranten nede til venstre. At rommet av livsstiler også struktureres av kapitalsammensetningsprinsippet, avsløres av ldassefraksjonenes posisjoner i forhold til hverandre. Samtlige tre fral{sjoner med en kapitalsammensetning dominert av kulturell kapital er posisjonert opp mot det venstre hjørnet av figuren, og tilsvarende er de økonomiske fraksjonene posisjonert ned mot høyre hjørne av figuren, mens de med symmetrisk kapitalstruktur ligger midt mellom kultur- og økonomifral{sjonene. Følgelig kan vi konstatere at kapitalsammensetning er fanget opp langs den andre diagonalen (markert med en dobbelt pil i figuren). Dette gir støtte til Bourdleus tese om strukturell homologi. Livsstilsrommet vårt synes å være strukturert av de samme differensieringsmekanismene som det sosiale rommet: volum og sammensetning av kapital. 122

Dnnske distinksjoner Axis 2 - 5.30 % ----~

"-I

- økonomisk kapital .,. . kultur /I kapital

- kapital volum

1

av volum, kullur

1

Middels VOk,m, kullur

0'-1

1

~

Midd~

La volum, symmelrisk symr- "tri sk

~

1

".'~'"m. '"""' ~

konomi

+ økonomisk kapital - k '/turelI kapital

.,. . kapital volum __

I

"i

Midrlels volum, økonomi

Høy volum,

-1.0

1

øko~omi

~

Høy volum, symmetrisk

-1.2 - L -

Lav volum,

.

I

~

I

o.•

1 1

I 1.0

Axls 1 - 7.BI ·1.l

Figur 4, Ni klnssefi'{/ksjonerprojisert inn som supplement,elpunkter (i/lllStmtive variablel) i rommet (llJ livssti/el:

Der kan imidlertid være at andre bakgrunnsforhold sp iller med i den fOl·delingen vi kan se, Det er f,eks, ingen tvil om at lesevaner er sterkt strukturert av kjønn og musild{preferanser av alder. Det forhindrer imidlertid ildce at dimensjonene kapitalvolum og kapitalsammensetning er virksomme innenfor de forskjellige kjønns- og alderskategoriene. Vi har delt materialet opp etter kjønn og i forskjellige aldersgrupper, og så foretatt separate analyser, og i alle disse analysene har vi kunnet gjenfinne den st rukturen vi har analysert oss fram til ovenfor,

Motsetninger innenfor livsstilsområdene Vi kan altså se ldare livsstilsforskjeller i Aalborg, og vi kan se at disse forskjellene lar seg beskrive ved hjelp av det sosiale rommets hoveddimensjoner, Rommet av livsstiler har fanget kapitalvolumet og kapitalsammensetningen langs diagonalene. Universet av livsstiler og universet av grunn leg-

123

Annick Priet/r og Le/JIlflrt Rosen/und

gende eksistensbetingelser er altså strukturert av de samme differensieringsmekanismene. Ser vi på billedkunstens område, fulgte svarfordelingen den kulturelle kapitalen ganske tett. Likevel skylder vi å si at enigheten i den danske befolkningen var større enn motsetningene, idet langt de Beste sa at de likte Skagen-malerne, mens kun ganske fant installasjonskunst interessant. På litteraturens område fulgte en linje over hvor mange forfattere man kjente til linjen for kapitalvolum helt tett - og ild{e, som man kanskje ville forventet, den kulturelle kapitalen alene. Men å lese Svend Åge Madsen, vår representant for moderne avantgardelitteratur, lå likevel som et ekstremt punkt blant respondenter med overveiende kulturell kapital. I samme område fam vi avvisningen av å ville lese Steel og Aamund. Å ta avstand fra forfattere ved å velge svaret «kjenner, men kan ildæ tenke meg å lese noe av» en bestemt forfatter, er noe de kapitalsterke gjør, og særlig de som har mye kulturell kapital. Og det er de kapitalfattiges forfattere de avviser. De kapitalfattige avviser ingen forfattere - de svarer i stedet at de ildæ kjenner til dem. Alle «kjenner ild{e»-svar ligger i dette området, også de kapitalfattiges «egne forfattere» Steel og Aamund. På musild{ens område var det kanskje større begeistring å spore for Tamra Rosanes' romantiske country and western enn vi hadde forventet, men sympatien er likevel størst hos de med lavt kapitalvolum - og antipatien størst hos dem med høy kulturell kapital. Samme tendens ses i en mye sterkere grad for Kandis, som er det tydeligste lavkapitalvalg av alle, og samtidig, men neppe tilfeldig, også det tydeligste hatobjektet av alle, og spesielt hos dem med høy kulturell kapital. Kandis består av fire menn i 40-årene. De opptrer i like, fargeglade skjorter og spiller glad dansktoppmusildc Dette er musild{ man liker eller misliker, mens Miles Davis og Stravinskij, som er positive valg som ldart hører hjemme hos dem med høyt kapitalvolum, er musild{ man enten liker eller slett ild{e kjenner. Likevel skylder vi å gjøre oppmerksom på at på musild{ens område finner vi en pendant til billedkunstens Skagen-malere i en type musil~ som «alle slags» folk liker - i vår survey representert ved DAD og Thomas Helmig. Avislesning plasserte seg som man kunne forvente, f.eks. med Informat;on, Politiken og Weekend-avisen trygt plassert hos dem med høy kulturell kapital. Men selv de leser faktisk oftere jyllandsposten. Med unntalc av Deadline, som ildce kom ut som et typisk «kulturelt» valg, plasserte også fjernsynspreferansene seg som man kunne forvente: realityshowet Stl'fll1dvejsvil/aen blant dem med lav kapital, Hvem vil være millionær og ugens bord i et mellomområde, Pengemagasinet blant dem med overveiende økonomisk kapital, og det ironiske Drengene fi'{/ Angora som det programmet som tydeligst appellerer til dem med overveiende kulturell kapital. Langt de /leste opplyser at de har det rent og ryddig hjemme, men det mindretallet som sier noe annet, kjennetegnes ved høy kulturell kapital.

a

124

Danske distinksjoller

Det er de kapitalsterke som oppgir ar de har det eksklmivt, har arkirelmegnede designmøblel; mange antikviteter og/eller mange bøker, mens de kapitalsvake til gjengjeld har mange pyntegjenstander. Med spørsmålene om hva slags mat man serverte gjester, ønsket vi å fange en motsetning mellom en framvisende og en inlduderende matkultur, og som forventet fant vi den førstnevnte hos de kapitalsterke og den sistnevnte hos de kapitalsvalce. Med unntalc av karnevalsdeltakelse (et utpreget ungdomsfenomen) økte frekvensen av alle de andre former for bruk av byens kulturelle tilbud med kapitalvolum. Det var en noe sterkere interesse for sport blant pengefo~ene og for "finkultun> blant dem med kulturell kapital. Blant brulærne av "finkultur» er for øvrig innflytterne ldan overrepresentert, mens de sportsinteresserte oftere har lokale røtter.

Prinsipper for motsetninger Med gjennomgangen ovenfor har vi forsøkt å stille litt skarpere på de livsstiJsmotsetningene som kom fram i kartene, og vist hvordan de kan knyttes til fordelinger av de to kapital formene. Nå vil vi forsøke å finne fram til grunnprinsippene i de motsetn ingene vi har sett.

l. Deltakelse vs. ikke deltakelse Dette hovedprinsippet er spesielt tydelig når det gjelder bruk av byens kulturtilbud, men også i forhold til en del andre kulturelle forbruk hvor en stor gruppe stiller seg utenfor ved verken å lese aviser eller bøker.

2. Kunnskap vs. uvitenhet Dette prinsippet stiller grupper mot hverandre etter den samme kapitaldimensjonen som det første prinsippet gjorde, men det er et enda bredere utsnitr av de kapitalsvake som oppgir at de slett ildce kjenner til de musildeartistene eller forfatterne vi spør om.

3. Abstrakt vs. Iwnkret Dette prinsippet ser ut til å ligge under syn på billedkunst, med preferansene for det figurative vs. det abstraIete, og også med hensyn til installasjonskunst (som ildce gir noen mening på et konkret, umiddelbart nivå). Gleden over ironisk underholdning, som Drengene fm Angom, og gleden over Svend-Åge Madsens forfatterskap spiller nok på noe av det samme, da det i begge tilfeller fordrer at seeren eller leseren kan abstrahere fra det konkrete hancllingsforløpet (som kan virke trivielt), og kan mestre en kode.

125

AI/I/ick Prim/' og Lel1llfl/'t Rosel//llnd

4. Intellektuelt krevende vs. avslappende Prinsippet kan ses i motsetningen mellom de som leser og de som ildæ gjøt det, men også i hva de leser av både bøker og aviser og i hva de ser på TV: Dette har nok også betydning for bruk av byens «finkulturelb tilbud vs. det å bare bruke byen til rekreative formål (som karnevalsfeiring, gå i Tivoli eller Zoologisk hage - valg som ildce er med på kanet, da de er for frekvente til å ha en Idar sosial profil).

5. Sjeldent vs. alminnelig Prinsippet kommer tydeligst fram i omtalen av hjemmet, hvor de Heste gjerne betegner det som alminnelig, mens de med høy kulturell kapital oftest ildæ synes den betegnelsen passer på deres hjem. Samme gruppe vil heller servere noe nytt og eksotisk enn tradisjonell dansk mat. Og når de også på andre områder velger noe som bare et mindretall velger, kan det jo skyldes nettopp et ønske om å skille seg ut, ildce å være alminnelige.

6. Kostbart vs. billig Prinsippet viser seg i om man vil betegne hjemmet som eksklusivt og med designmøbler og antikviteter eller ildce, og i om man er likeglad med hva det koster når man kjøper mat til gjester.

7. FmmviS/ling vs. inklusjon Dette prinsippet ses tydeligst i om man vil servere gjester noe nytt og eksotisk, og kanskje også noe dyrt, eller ~in man synes det viktigere å servere noe man er sildeer på at gjestene kommer til å like.

8. Sm(/k og avsm(/k Selv om mange med mye kulturell kapital deler en alminnelig smale, med sans for Skagen-malerne eller populær musilde som Thomas Helmig og DAD, så er det noen valg de kapitalfattige foretar som de med mye kulturell kapital aldri kunne finne på å ta. De kan lese Ken Follett og Kirsten Thorup, men ildæ Danielle Steel eller Jane Aamund, og heller ildce lytte til Kandis og Tam ra Rosanes. De kan si de liker Skagen-malerne, men ildee at de generelt foretreldær bilder man kan se hva forestiller. De leser Nordjyske Stiftstidende, men ildæ ukeblader. De kapitalsterke forholder seg langt mer alctivr avvisende til andres smale enn de kapiralsvalce gjør. Og kanskje er den fremste grunnen til at de kapitalsvalees kultur avvises, nettopp at det er de kapitaisvalees kultur. Det livsstilsvalget som er aller ldarest koblet til høy kulturell kapital, er å se Drengene fi'tlAngoia, som er et dypt ironisk, og samtidig nokså platt og latrinærhumoristisk program (litt 11 la Team Antonsen). Så gjør man aldeurat som Bourdieu foreskriver: forholder seg tett til det vulgære, men på en Idart distansert måte. Mer distingvert kan det vel ildæ bli. Kanskje uttryldcer preferansen der samme som avsmaleen for Kandis,

126

Dal/Ske distil/ksjol/er

Tamra Rosanes, Jane Aamund og Danielle Steel: en avsmak for alt som er treigt, harry - eller bare ildce cool.

Konklusjon Vi kan altså se Idare livsstilsforskjeller i Aalborg, og"vi har kunnet knytte dem tilldasseforskjeller ut fra en forståelse av Idasser som grupper i et rom med forskjellig fordeling av kapital. Når vi så også har sett på grunnprinsippene i livsstilsforskjellene, finner vi grunnlag for å si at Bourdieus modell fra La Distinetion er brukbar og velegnet til å gripe livsstilsforskjeller i en dansk kontekst 30 år etter at den ble formulert. Det er likevel på plass med et par nyanseringer og et forbehold. Forbeholdet går på at selv om forskjellene finnes og kan settes i sammenheng med kapitalfordelinger, kan vi ildce slutte noe om dominans og legitimitet. Vi vet ildce om de kapital rikes smale fungerer som en standard' eller målestolde for andre grupper, som så opplever at deres smak ildce er like "fin». Bourdieus argumentasjon om kultur som redskap for symbolsk vold kan vi verken støtte eller avvise ut fra våre data - det ville kreve en annen design. Den ene nyanseringen er at det hører med til historien om forskjeller at det også finnes et fellesskap: musilde og bilder som et bredt flertall liker, fjernsynsprogrammer alle slags folk ser og forlystelser som alle slags folk også kan delta i. Dette er med på å skape et kulturelt fellesskap som gjør det mulig å snaldce sammen i en togkupe eller i familietreff i barnehagen . Den andre nyanseringen handler om at de "fine» slett ildce er like "fine» som i La Distinctioll. Det er ildce mye ldassisk dannelse å spore, og Stravinskij og Carmen er det knapt noen som synes det er en forskjell på. Det er en svært liten gruppe som skiller seg ut ved å like installasjonskunst og lese Information eller Sven-Åge Madsen (gruppen ville nok vært noe større med data fra København i stedet for Aalborg). Når noen av de unge skiller seg ut, foregår det heller ved hjelp av noe så populærkultureIt som fjernsynsprogrammet Drengene fi"ll Angora enn ved mer intellektuelt eller dannelsesmessig krevende preferanser. I denne sanlmenhengen kan det også være på sin plass å heve blildcet fra hvilke kulturelle produkter man konsumerer til måten man gjør det på, slik Jarness (2009) gjør ut fra kvalitative studier i Stavanger. Noen av hans velutdannete informanter har en lekende og ironisk tilegnelsesmåte hvor ingen ting i seg selv er for lavkulturelt til at det kan bli verdsatt, når det bare kan fortolkes ut fra de rette persepsjonskategoriene. Det er ildce noe distingvert over Drengene fi"ll Allgora, men å la seg underholde av dem viser evne til ironisk distansering. Her er vi kanskje på sporet av noe nytt og viktig: De med mest kulturell kapital er ildee veldig «finkulturelb og slett ildce preget av ldassisk dannelse.

127

AlIl1ick Primr og Lenlltlrt Rosen/lll1d

De ser nok mer TV enn de leser bøker, og hører mer på popmusikk enn på ldassisk. Vi kan likevel se at de vet hvor grensen går, og hva de i hvert fall ildce kan tillate seg å like. På den måten kan smaken deres være ekslduderende selv om .den ildce er eksldusiv. Og vi vil hevde at sånne mønstre av smak og avsmak er en av de viktige måtene Idasser setter seg gjennom på i dagens samfunn. Man kunne jo ellers la seg forlede til å tro at det hele egentlig var nokså likegyldig. Hvorfor er det et problem at man i noen familier går på ishockeykamper, mens man i andre oppsøker eksperimenterende teaterforestillinger? Det er det vel bare hvis sånne smaksforskjeller ildce bare reflekterer sosiale forskjeller (man kjøper den bilen man har råd til), og heller ildce bare signalerer sosial posisjon (bilvalg markerer status), men også bidrar til å skape dem. Forbruk kan bidra til en form for sodal cloS/ll'e gjennom de fellesskapene som formes. For når en gruppe mennesker ildce liker samme musiIde, litteratur, mat, fjernsynsprogrammer osv. som en annen gruppe mennesker, så har de heller ildce en opplevelse av å ha så mye felles, og heller ildce interesse av å tilbringe tid sammen. Så søker man mot andre av samme slag, bosetter seg sammen med dem og har dem som venner og ektefeller uten at det har gått veien om en bevissthet om at man faletisk har omtrent samme urdanning, økonomi og rype jobb. Og så er Idasser, i alle fall i en svale berydning av ordet, faktisk oppstått.

Den sosiale appetitten: Mat, klasse og identitet Anneehen Bahr Bugge

I dette kapitlet vil jeg forsøke å synliggjøre hvordan mat- og spisevaner er et resultat av både livssjanser og livsvalg. To sentrale begreper i denne sammenhengen er internalisering - hvordan for eksempel normer, verdier og kunnskaper blir gjort til en del av jeget. Og eksternalisering - hvordan alctører aluivt kan etablere, opprettholde og endre meningsbærende strukturer og symboler ved å projisere egne tollminger av omverdenen. Et eksempel på hvordan dette kommer til uttryldc, er gjennom mat og sosialldasse. En sosiologs beskrivelser av ldasseforskjeller i matvanemønsteret behøver nødvendigvis ildce å være en indignert fordømmelse av samfunnet. Sosiologen vil også se på hvordan ulike sosiale miljøer vil uttryldce seg gjennom maten, hvordan folk kan bruke matkultureUe symboler for å posisjonere seg i det sosiale landskapet (ldassehierarkiet) . Slike matkulturelle prosesser kan også knyttes begrepet sosial mobili tet. Selv om det norske samfunnet er preget av mindre ldasseforskjeller enn mange andre vestlige land, viser studier av nordmenns mat- og spisevaner (Bugge og Døving 2000, Døving 2003, Bugge 2006, Bugge og Lavik 2007) at det også i Norge finnes forskjeller og distinksjoner som kan knyttes til Bourdieus (1984) arbeider om hvordan mat bidrar til å produsere og reprodusere ulike ldasseidentiteter. En sentral målsetting for Bourdieu var å kartlegge forskjellene mellom sosiale grupper når det gjaldt deres distinkte sosiale pralesiser og deres kapasiteter. Han beskreven sosialt informert kropp som med aUe sine smalcer og avsmalcer, ønsker og aversjoner ga individet så vel som andre en følelse av hans eller hennes plass i den sosiale orden. Videre beskrev han hvo rdan smak, kunnskap og preferanser var involvert i dannelsen av sosiale Idasser. Han ga i den sammenhengen en kompleks og nyansert analyse aven reldce hverdagslige pralcsiser - for elcsempel preferanser for ulike typer mat og spisemåter. I det følgende vil det nettopp bli sett nærmere på hvordan mat- og spisevaner bidrar til å posisjonere folk i det sosiale landskapet, samt å skape og opprettholde relasjoner: Hvordan er sosial ldasse uttrykt i hva og hvordan man spiser? Et elcsempel på dette kan være hvordan folk bruker matlml-

129

Barndommen som klasseerfaring. Omsorg og oppdragelse' arbeiderklassefamilier Kari Ste fansen og Nora Blaasvær

Hva som regnes som godt foreldreskap varierer - over tid, og mellom ulike kulturer. Temaet for dette kapitlet er ldassekulturelle forskjeller i utformingen av foreldreskap, nærmere bestemt hvordan omsorg og oppdragelse «gjøres» i ulike klasser, og hva slags meningssystemer denne gjøringen reAekterer. I den empiriske delen utforsker vi arbeiderldasseforeldres forståelser av små barns behov og hva foreldrerollen innebærer, med utgangspunkt i dette perspektivet. Med denne analysen som bakteppe diskuterer vi deretter hvordan foreldres hverdagspraksiser bidrar til å strukturere barns livsverden på måter som reflekterer foreldrenes erfaringer med verden, og de ideer om framtiden for barnet som disse erfaringene muliggjør. Diskusjonen av forbindelsen mellom foreldreskap og ldasse er inspirert av Koselleeks (2007) begrepspar «erfaringsrom» og «forventningshorisont», dvs. et perspektiv hvor nåtidens handlingsmuligheter befinner seg i et dynamisk spenningsforhold mellom fortid og framtid. Norsk samfunnsforskning har i liten grad fokusert på ldassekulturelle forskjeller i utformingen av foreldreskap, selv om slike analyser har vært etterlyst (f.eks. Ellingsæter og Leira 2004). Noen unntal< finnes, som de to ldassiske studiene Familien i k/assesamfimnet (Holter et al. 1975) og Kitchentf/ble society (Gullestad 1984). I tillegg har vi noen ra bidrag av nyere dato, blant annet Skilbreis (2003, 2004) etnografiske studie av moderskapets utforming i arbeiderIdassen, og et par studier av foreldreskap i middelldassen (Stefansen 2008, Aarseth 2008, Aarseth og Stefansen 2009). Interessen for ldassespesifild<e utforminger av foreldreskap har vært betydelig større i internasjonal forskning (se for eksempel Devine 2004, Gillies 2005, 2006, 2008, Lareau 2002, 2003, Reay 2004, 2005, Vincent og Ball 2006). Studiene som foreligger er primært gjennomført i USA og England, dvs. i land hvor det er større økonomiske forskjeller mellom folk i arbeiderIdassen og middelldassen, og hvor arbeiderldassefolk oftere befinner seg 144

Bamdo/lll/1e1/ S01l1 klasseerfrrrillg. Omsorg og oppdragelse i arbeiderklassefrrllIilier

urenfor arbeidsmarkedet og sliter økonomisk, sammenlignet med situasjonen i Norge. De fleste av disse studiene knytter forskjeller mellom middelldasse- og arbeiderldasseforeldre ti! den første gruppas tilgang til og den andre gruppas mangel på ulike typer ressurser. Bourdieus begreper om kulturell, økonomisk og sosial kapital står sentralt i mange analyser:En standardreferanse i så måte er Lareaus (2003) srudie av oppdragelseslogi!deer i den amerikanske arbeider- og middelldassen. Lareau beskriver middelldassens oppdragelseslogiIde som preget av intensiv kultivering, dvs. av praksiser rettet inn mot å optimalisere barnets utvi!ding, med tanke på framtidige muligheter. Et viktig poeng er at denne logildæn i!dæ er tilgjengelig for alle; den reflekterer, og er betinget av, middelldasseressurser. Lareau beskriver videre hvordan arbeiderldasseforeldre, som mangler disse ressursene, ser på barnets utvikling: I motsetning ti! middelldasseforeldrene var de opptatt av å legge ti' rette for at barnet skulle fa utvi!de seg naturlig, i sitt eget tempo. Foreldrene definerte i tråd med dette sin rolle annerledes enn middelldasseforeldre. Deres oppgave var å beskytte og elske barnet, i1dæ å kultivere det (se også Gillies 2008) . I vår analyse er vi opptatt av et annet aspekt ved koplingen mellom foreldreskap og Idasse enn forskjeller i tilgangen ti! ulike former for kapital, og de livsformer som utkrystalliserer seg som følge av dette. Med urgangspunkt i kvalitative intervjuer med foreldre som befinner seg i arbeiderIdassen, dvs. med folk som jobber som faglærte eller ufaglærte håndverkere, eller i underordnede posisjoner i pleie- og omsorgssektoren og i handels- og servicebedrifter, skal vi urforske det vi kan kalle parallelliteten i den livsverdenen foreldrene skaper for barna og foreldrenes egne livserfaringer - inldudert de framtidene disse erfaringene kan romme, for barna. Analysen av barndommen som Idasseerfaring skjer altså på et teoretisk nivå som i1dee inlduderer barns egne opplevelser og oppfatninger.

Kulturelle aspekter ved klasse Vår analyse handler om kulturelle aspekter ved Idasse. Dette innebærer ildæ at vi i1dee er opptatt av Idasse som struktur, dvs. som en grunnleggende mekanisme for generering av grupper med ulik tilgang til malet og goder. Men det betyr at vi velger å studere Idasse som en prosess som i1d(C kan løsrives fra folks erfaringer og livsprosjekter, nærmere bestent fra deres forståelse av seg selv og sin plass i verden. I likhet med Vincent, Ball og Kemp (2004: 229- 30) er vi dessuren opptatt av at slUæ fortol1minger i1dce kan avleses direkte fra den Idasseposisjonen folk tilskrives. Selv. om vi «Vef» at det er sammenheng mellom folies ldasseposisjon og deres «kul ru[», kan vi i1dee vite på forhånd hva innholdet i disse forrollmingene er (jf. Willis 2004), og

145

Kari Steb"sen og Nom B/a(/Jvær hvilken rolle de spiller i det vi forstår som ldasseprosesser, dvs. prosesser som bidrar til reproduksjonen av Idasserelasjoner. Å treldee forbindelser mellom foreldrepraksiser og Idasseprosesser, slik vi skal prøve å gjøre her, krever teoretiske begreper som nettopp muliggjør slike koplinger. Å vise at det er mønstre i hvordan arbeiderldasseforeldre ordner seg, og at disse er forskjellige fra middelldasseforeldres praksiser, er ildee nok. Samtidig må analysen begynne med å utforske om det er rimelig å snaldee om distinkt forskjellige mønstre i utformingen av foreldreskap i ulike Idasser, og langs hvilke dimensjoner forskjeller mellom Idassene i så fall kan observeres. Den første delen av vår analyse dreier seg derfor om å identifisere mønstre i hva arbeiderldasseforeldre mener små barn trenger for å ha det bra her og nå, og senere i livet, og hvordan de ordner seg i hverdagslivet med utgangspunkt i disse forståelsene. På et mer abstralet nivå - hvor vi også treldeer inn foreliggende forskning om norske middelldasseforeldre - diskuterer vi deretter hva disse forståelsene og pralcsisene «gjøn>, dvs. hva slags livsverden som etableres for barna, og hvordan denne livsverdenen speiler foreldrenes Idasseerfaringer - med Koselleck (2007): deres erfaringsrom og framtidshorisonter. Vi forstår nærmere bestemt foreldreskap som en sosial dyna milde som opererer i rommet mellom det Koselleck (2007: 33) betegner som , «freld{e», «veslevoksne» eller «sutrete» og «pysete barn», dvs. barn som, underforstått, før eller senere vil ra problemer med å omgås andre fordi de skiller seg ut - negativt. Denne rypen oppførsel ble oppfattet som en konsekvens av at foreldrene ildee hadde satt rydelige grenser for barna. Du ser jo at det er noen foreldre so m lar barna bestemme. Det er jo helt ... det synes jeg er helt feil. (Mor 2) Jeg skjønner meg ikke på dem som driver med sånn fri barneoppdragelse. Barn trenger litt tøyler, jeg tror de foretrekker det. (Mor l)

148

Bamdollllllen SOlli klasseerfaring. Omsorg og oppdmgelse i arbeiderklasse[tllllilier Flere av mødrene var opptatt av at det var viktig å gi barna enlde budskap om hva som er rett og galr, slik ar de skjønte hva de hadde å forholde seg til. En av mødrene fortalte en historie som illustrerer dette godt. Hun hadde observerr en far som lot sønnen daske seg på baken med en kjepp på vei inn i barnehagen, og som syntes at det var greit, men som samtidig kommuniserre ri! sønnen at inne i barnehagen var det ild<e lov t.il å slå noen. Hun selv ville ha håndterr situasjonen helt annerledes: Hvis [datteren min] hadde gjort det på meg, [da hadde] jeg pælmet den pinnen langt vekk. Det var liksom, han snakket liksom som om det var hva som helst, det var liksom ikke så farlig (... 1, men han guttu~gen har aldri fått et «Nei, det gjør vi ikke med pinner, ikke løst, ikke hardt, ing en tingb). Det mener jeg, vi kan ikke ha noen sånne gråsoner, han [gutten] har jo ikke noen grunn til å tolke hva som er hardt og hva som er løst, og nå er vi il)ne i barnehagen, er det lov å slå med pinner utenfor barnehagen? Da er det jo lettere å bare [si] «Neib) . (Mor 2) For denne moren, og flere andre, ser slike forhandlinger lit til å stå i motsetn ing til det som var målet med oppdragelsen - å sørge for at barna blir greie, snille og godt likt. Ara veloppdragne barn handlet for dem om å stil le krav som barna ild<e kunne misforstå. Flere av mødrene var derfor opptatt av å legge til rette for at hverdagen skulle bli så ukomplisert for barna som mulig, dvs. at barna sku lle møte færrest mulige hindringer og havne i færrest mulige situasjoner som skapte usild<erhet. Noen av dem fortalte om en hverdag som så langt det var mulig var ordnet etter faste og ufravikelige rutiner. Dette, mente de, skaper forutsigbarhet og trygghet for barn - og dermed mer tilfredse barn. Jeg er veldig opptatt av rutin er og regelmessighet. Det kan jo bli litt kjedelig med rutiner, men det er jeg altså veldig bestemt på. Og jeg gir meg oldri. Mamma bestemmer. Sorry, jeg er voksen, du er barn, jeg bestemmer, sånn er det faktisk bare. (Mor l) Oppsummert kan vi si at mødrene framstilte barn som vesentlig annerledes enn voksne, og barndommen som en helt annen tilværelse enn voksenlivet. På den ene siden handlet mødrenes ansvar om å gi barna rom til å gjøre barneting, dvs. leke og være til på egne premisser, uten innblanding eller noen form for evaluering fra voksne. På den andre siden handlet ansvaret om å oppdra barnet; med god oppdragelse ville barnet bli inldudert isosiaJe fellesskap her og nå, og bli istandsatt til å ldare seg godt i framtida . Barndommen framstår slik sett både som en uskyldens tid, atskilt fra voksenverdenens srress og krav, og som en forberedelse nettopp til en voksenverden der man både må kunne passe inn og vite forskjellen på rett og galt, og ildæ

149

Krtri StehIlselI og Nom BlrtflSvær

minst, forstå i hvilke situasjoner en bestemmer selv og i hvilke situasjoner andre bestemmer.

Nødvendig og unødvendig eksponering I studien av foreldreskap var foreldrenes ansvar for å skjerme barnet fra det de opplevde som unødvendige eller irrelevante krav, et gjennomgående tema. Dette kom tydelig fram i reReksjanene om barnehagen som omsorgsarena. Skjermingen handlet både om å unngå stress ?g mas, og om å beskytte barnet fra å bli utsatt for situasjoner det ikke ville mestre. Å begynne i barnehage "for tidlig» representerte en slik situasjon. En ettåring var, slik de så det, for lite urvildet til å kunne trives i barnehagen; så små barn trenger en type 1'0 og stabilitet som barnehagen Ud<e kan tilby. Noen snald<et om at barnet burde "bli seg selv» først, og ha noen grunnleggende ferdigheter på plass, som å kunne gå og snald<e, før det begynner i barnehagen. To-treårsalderen kunne derfor være et passende tidspunkt for barnehagestart. Det er vel mer nærheten og tryggheten som er behovet hennes framover nå, føler ieg da. Og ieg trar ikke hun utvikler seg noe mer i barnehagen de første årene enn det hun giør sammen med oss hiemme. ·(Far, familie 5) Jeg har lyst å være hiemme lenger enn at han må begynne i barnehage nå når han er så liten. Det ser ieg ikke noe vits i, og det er vi io enige om. (... ) Ja, og at han blir litt større så han klarer å være seg selv på en måte i barnehagen. (Mor, familie 2)

Noen av foreldrene var kritiske til andre, som de mente "hiver barnet inn i barnehagen» altfor tidlig. Det var ild<e av hensyn til barnet, men et umyld< for en type egoisme de tok avsrand fra. Å utsette barnehagestarten handlet samtidig om å skjerme barnet fra en stressende hverdag i en mer konkret forstand - mot lange dager og grytidlige morgener. Slik de så det, var en slik situasjon unødvendig for et så lite barn, stress og mas kommer tidsnok inn i barns liv. Slik som samfunnet er nå, så er det io bare stress og mas, ikke sant, og det .. . det er så dumt å få det med en gang, da . (Far, familie 2)

Forpliktelsen ti! å beskytte barnet mot for komplekse omgivelser var tydelig også når foreldrene reHekterte over hva slags barnehageavdeling som var best for barnet. De aller Heste var glade for at barnet var i en småbarnsavdeling, og så ingen grunn til at barnet burde Hyttes til en avdeling for større barn - før det var absolutt nødvendig. De så på småbarnsavdelinger som et fint sted å være, der kunne barnet "kose seg» med de små barna, og få an led-

150

Bnmdommw som klnsseerfaring. Omsorg og oppdmgelse i nrbeiderklnssefalllilier ning til å være stor. Noen av foreldrene hadde sagt nei da de fild< tilbud om å Rytte barnet «opp» i en storbarnsavdeling før tiden, andre hadde sagt ja selv om de ild<e syn tes det var noen god løsning. Men jeg hadde lyst til at han (.. .) heller skulle kose seg sammen med de små. (...) [at han] skulle kose seg der før han gil& over [til storbarnsavde· ling], for jeg synes de som e r store, de ska l jo snart begynne på skolen, og det er ganske mye forskjell på en treåring og en som er seks, liksom. Da er det bedre å kose seg litt, og han er jo så glad i de små, han. (Mo r, familie 4) Disse reReksjonene kan knyttes til forståelsen av barnets urvilding som vi beskrev tidligere; arbeiderldasseforeldrene opplevde ild<e at det var noen grunnleggende motsetning mellom det å få lov til å kose seg og ta det rol,ig, først hjemme og så i en småbarnsavdeling, og urvilding. De så snarere ut til å mene at hvis barnet rar være i et avslappet miljø vil det urvilde seg, i sitt eget tempo. I et slikt perspektiv blir småbarnsavdelinger bra for barn på denne alderen nettopp fordi de - etter foreldrenes oppfatning - ild<e stiller så høye krav, men lar barna være bare barn. Samtidig var foreldrene også opptatt av at barna måtte bli eksponert for nødvendige «påkjenningen) - som ruster dem for framtida. Barnehagen hadde en viktig rolle her. Disse påkjenningene handlet ild<e så mye om det pedagogiske innholdet (selv om læring av bokstaver, tall, sanger osv. ble verdsatt), men først og fremst om det sosiale: Barnehagen ble forstått som en arena hvor barn får brynt seg på jevnaldrende og lærer seg å passe inn. Flere av foreldrene - i begge studiene - snald<et om verdien av å lære seg å dele som helt sentralt med barnehagen. Barnehagen ble også sett på som en viktig arena for å opparbeide en rype robusthet - som ble sett på som nødvendig med tanke på framtida. Hun tåler litt mer. (... ) Altså - de ska l tåle littegranne, de skal ha et lite skall på seg, og det får hun av å gå i barnehagen. (Mor, famili e l) Ideen om at man blir tøffere eller vokser av å gå i barnehagen, refererte primært til det å lære seg å håndtere en virkelighet som, etter Aere av disse foreldrenes oppfatning, er ganske tøff. Verdien av å gå i barnehage ble, slik sett, forstått på samme måte som verdien av å leke ute i gata, som Gullestad (1984) beskrev i sin studie av arbeiderldassemødre tidlig på 1980-tallet. Mødrene hun intervjuet forsto livet som en kamp, og var opptatt av at barna måtte lære seg de reglene som gjaldt «der ute». På samme måte fryktet Rere av våre foreldre at ungene kunne bli mobbet eller ertet, eller tote seg bort i ting etter hvert som de ble eldte, hvis de ild<e behersket spillets regler. 151

Km"i StefollSen og Nom B!flt/Svæl' Men, nei, bare de oppfører seg, så må vel det være hovedmålet i samfunnet i dag. Så de ikke roter seg bort i altfor mye tull. (.. .) at de oppfører seg som normale men nesker. (Far, familie 4)

Oppsummert kan vi si at foreldrenes forståelse av barnet som sårbart og unillstendig fordret at de som foreldre beskyttet det mot unødvendig kompleksitet i form av tidlig barnehagestarr, og stress og mas. Når barnet var blitt større og , de profesjonaliserte frivillige organisasjonene. Og selv om den moderne middelldassens vekst er uløselig lmyttet til kapitalismens utvilding gjennom det 20. århundret, er nå store deler av den knyttet til økonomiske sektorer utenfor kjerneprosessene i kapitalismen, ildce minst i de deler av statsapparatet som produserer det Wright (1997) kaller «decommodified use values» - brulcsverdier som ikJce har vareform. Dette gjelder for eksempel helsevesenet, utdanningssektoren og det statsfinansierte kulturlivet. Uten at vi kan gå dypt inn i dette her, er det et sentralt poeng at når store deler av den moderne middelldassen befinner seg utenfor kapitalismens økonomiske maskinrom, og i stor grad er al - smartingen - som lurer de mektige, er et godt eksempel på dette. Espen Askeladd er en slik, og han har mange kolleger i andre land. Snarere enn å mane til kamp er disse narrativenes

162

!l1iddelklassemakt? Nei takk! Et essay om kult1lrellmotsttllld

funksjon å tilby en følelse av egenverd, kanskje enda til overlegenhet, som kan komme godt med i en ellers vanskelig hverdag. Scott framholder at når underordnede grupper ikke gjør opprør, er ildce dette fordi de er belemret med «falsk bevissthet» eller fordi de offentlige (dominante) skriptenes hegemoni er så totalt (a la Althusser eller Gramsei) , men rett og slett fordi folk ildee tror de kan oppnå noe gjennom konfrontasjon~ at sanksjonene er for truende, oddsene for dårlige, og kanskje til og med at målet er ganske ulclart (Scott 1990). Willis (2000) framholder at sentrale kulturelementer i arbeiderldassen utgjør en form for diffus «analyse» av maktforhold, fordi de er - eller baserer seg på - kollektive forrollminger av ldassens livsvilkår. Det er dette han kaller «penetrations» - gjennomtrengninger - som representerer viktige, men begrensede, innsikter i sentrale mekanismer i det kapitalistiske samfunnet. I hans egen ldassiske studie av «tlle lads» (Willis 1977) representerer guttenes avvisning av det pedagogiske paradigmet, og dermed av utdanningssyste! mets legitimitet, en erkjennelse aval' de selv aldri kan lyld{es der, og at i en konkurranse må alltid 110en tape. Erkjennelsens begrensninger-«limitations» - ligger i at den aldri kan gi grunnlag for politisk handling så lenge den også innebærer en distansering fra alle formelle systemer, og dessuten inneholder et alternativt verdisett som innebærer dyrkelse aven form for tradisjonell og etnosentrisk maskulinitet som lmapt kan kalles progressiv. Om vi anvender Scotts begreper her, ser vi at det ildee er snalde om skjulte skript i den forstand at de er usynlige for malua, det er de langt ifra. Men de er ufimtåelige om den dominante kulturens fortolkningsskjemaer legges på dem. Under gitte betingelser, når det politiske ldimaet ligger til rette for det og når sanksjonene ildee er særlig truende, kan skjulte slcript ta skrittet fra «backstage» til «onstage», og spille en viktig rolle i politisk mobilisering og i sosiale konfrontasjoner (Scott 1990). Eller i hvert fall brukes aletivt i det offentlige ordskiftet, altså i en viss forstand som politiske verktøy. Vi kommer tilbake til detre etter hvert. Det finnes vitenskapelig kunnskap som handler om nær sagt alt som angår folies hverdagsliv. På ethvert livsområde finnes det eksperter som vet best, og som tilsynelatende alltid har en institusjonell basis eller en tilgang til massemedier som gjør at de kan pushe sine pålegg eller gode råd nesten uten begrensninger. Dermed finnes det også et potensial for motstandshandlinger, basert på alternative fortol1minger, på nesten alle livets områder. Er det egentlig veiingeniørene, som planlegger rundkjøringer og fartsdumper, som vet best hvordan veien burde være? Er det virkelig pedagogene og psykologene, med sine utvildingsteorier, som har mest peiling på hvordan barn og ungdom bør oppdras? Er det de funksjonalistiske arkitektene som forvalter den beste smaleen? Er det helseekspertisen med sine formaninger om trening og kosthold som skal definere et godt liv? Kan vi stole på at økonomiske eksperter som insisterer på handlingsregelen, men som ble tatt

163

,.

Ketil Skogen og Olve Krange på senga av finanskrisen, har godt grep om hvor mye av oljeformuen vi kan bruke? Hva med dem som har maktposisjoner på kulturfeltet, som hersker over innkjøpsordninger og statlige midler til kulturprosjekter? De er vel ikoniske eksempler på middeUclasseeksperter som prioriterer i strid med folkelige oppfatninger av hva som er pent. Lista kunne vært lenger. Til hvert av disse spesialiserte kunnskapsområdene hører bestemte utdanningsgrupper, offentlige institusjoner og fOl'valtningsorganer, og ganske ofte også organisasjoner i tredje sektor. I tillegg har vi «frie yrke!'» som kunstnere, journalister og privatpraluiserende rådgivere og forståsegpåere. Det er ilcl<e så rart at noen opplever detre som en mal, som består av rutinemessig servicearbeid i blant annet salg og renhold, og det er bare en svak nedgang mellom 1973 og 1995. Det er få kvinner som blir bønder og faglærte arbeidere. I 1973 var nesten 30 prosent av kvinnene ufaglærte arbeidere, mens andelen er halvert i 1995. Også blant menn har andelen i de to serviceldassene økt fi'a til sammen 20 prosent i 1973 til 36 prosent i 1995. De selvstendige har gått litt tilbake, mens andelen menn som er bønder er halvert i perioden. Menns tilknytning til arbeideridassen viser samlet bare en svak nedgang. Prosenten menn i ufaglært arbeid har gått tilbake fra 27 til 18 prosent i period~n, men dette kompenseres ved at andelen som blir faglærte arbeidere har økt fra 25 til31. Hva kan en mobilitetstabell fortelle? Tabell 2 viser en mobilitetstabell basert på menns og kvinners Idasser i 1995 og fars ldasse da de var 14 år. Tabellen er en utAyttabell fordi den er prosentuen (horisontalt) med basis i fars klasse. Dermed kan vi se hvor de med utgangspunkt i en bestemt ldasse befinner seg i 1995. Hvis det var perfekt sosial mobilitet, ville det ildæ være noen statistisk sammenheng mellom fars og barnas Idasser. Det vil si at alle linjer med prosenttall ville være like. Dette er helt klart ild<e tilfellet. La oss se mer detaljert på menn først. To avvik fra perfekt mobilitet er rydelige. For det første er prosentene i diagonalene som representerer immobilitet langt større enn en ville forvente ved perfekt mobilitet. For det andre er det stor grad av reproduksjon av ldassestrukturen i ytterpunktene. Over 60 prosent av dem som har en far i «øvre serviceldasse», ender selv opp i en av de to serviceldassene. Tendensen til reproduksjon er nesten like sterk i arbeiderldassen. Ulild1etsratioet er en enkel statistisk størrelse som kan benyttes til å sammenligne mulighetene for å ende i ldasse I for menn med ulik bakgrunn. La oss sammenligne muligheten for menn med fedre som var i ldasse I og de som har fedre som var ufaglærte arbeidere. Ulikhetsratioet blir i dette tilfellet: 28,7 / 6,1 = 4,7. Dette betyr at sjansene for å ende i den mest privilegerte Idassen er nesten fem ganger større for dem som kommer fra samme ldasse enn for dem med arbeiderldassebal. De immobile, de som har lik klasse med far, blir dermed på henholdsvis 16 og 27 prosent. Andelen som har mobilitet oppover er nokså lik for menn og kvinner (35 og 33 prosent). Det samme gjelder mobilitet nedover (23 og 21 prosent) . Både mobilitet opp- og nedover er for det meste til nærliggende klasser eller kortdistansemobilitet. Langdistansemobilitet, for eksempel fra ufaglærte arbeidere (far) til en av de to serviceklassene (sønn/datter), forekommer sjeldnere. Merk at definisjonene av mobilitet oppover og nedover bygger på en delvis rangering av Idassene (se note under tabellen). Andelen horisontal mobilitet er imidlertid mye høyere blant kvinner enn blant menn.

Tabell 3. Mobilitetsstatistikk for menn og kvinner i 1995, i prosentel: Menn

I(vinner

Immobile

26,8

15,9

Mobilitet oppover

35,4

32,7

Mobilitet nedover

22,7

21,2

tlorisontol mobilitet

15,1

30,2

Sum mobile

73,2

84,1

Immobile: de som cr i samme kJasse som far. Mobititet oppover: fra alle klasser til I, fra III-Vlla, b tit Il, og fra Vlla, b til alte. Mobilitet nedover cr motsatt bevegelse. H ori sontal mobilitet: mellom klassene IJI og VI.

Konklusjon Forskningsfeltet har vært preget av komparative problemstillinger om grad av lildlet i sosial mobilitet mellom land og om trender i sosial mobilitet over tid. De første komparative studiene festet seg ved likheter i den totale mobiliteten i industrisamfunnene, senere har forskjeller blitt påvist. Nyere forskning peker på grunnleggende lilmeter i mobilitetsmønsue i Europa, slik som for eksempel uttrykt i Erikson og Goldthorpes (1992) kjernemodell. Det siste store internasjonale forskningsprosjektet tyder på at den totale mobiliteten i de europeiske landene er blitt mer lik siden 1970-årene. Et vanlig nivå i slutten av 1990-årene var rundt 70 prosent (Breen 2004). Det har vært faglig uenighet rundt spørsmålet om det er forskjeller mellom de industrialiserte land i relativ mobilitet, men konldusjonene i Breens prosjekt heller i retning av at det er ldare landforskjeller: Italia, Frankrike og Tysldand har lavest sosial Ayt, mens Israel, Norge, Sverige, Storbritannia, Polen og i 1990-årene Nederland har den høyest sosiale flyten for kvinner. Den viktigste drivkraften bale endringer i sosial mobilitet er endringene 195

Kristen Ringdnl

i yrkes- eller Idassestrukruren, der sveldcingen av primærnæringsyrkene og ekspansjonen i middelldassen har skapt stor strukturell mobilitet. Dette har hatt to konsekvenser, en viss økning i total mobilitet, og enda tydeligere at sosial mobilitet oppover er mye vanligere enn sosial degradering. De fleste land viser en økt sosial flyt (relativ mobilitet) fra 1970- til 1990-årene både for menn og kvinner. Sterkest har økningen for begge kjønn vært i Frankrike, Ungarn og Nederland . Tyskland og England viser stor grad av stabilitet i relativ mobilitet, mens de andre land, deriblant Norge, har mindre økning. Ingen land viser nedgang i den relative sosiale mobiliteten i tidsperioden (Breen 2004: 388). Den detaljene gjennomgangen aven mobilitetstabell for Norge viste at den totale mobiliteten er høyere for menn enn for kvinner, mobilitet oppover dominerer over mobilitet nedover, og at langdistansemobilitet er sjelden, mens kortdistansemobilitet skjer ofte. Reproduksjon av Idassestrukruren er størst i endene, serviceIdassen og arbeiderIdassen. Dette mønsteret er Ida rest for menn, men mønsteret for kvinner er preget av at nesten halvparten ender i Idassen for «Rutinefunksjonæren•. Den relative mobiliteten har vist en ølming (i hvert fall for menn) siden 1965. Det vil si at livssjansene er blitt mer like for personer med ulik familiebakgrunn. Forslmingen tyder på at familiebakgrunn fortSatt har stor betydning for barnas sosiale posisjon i voksen alder, men to av tre ender likevel opp i en ldasse som er forskjellig fra foreldrenes (fars) . Direkte arv av sosial posisjon har avtatt på grunn av at antall selvstendige, spesielt i jordbruk har gått ned. Den sosiale arven er likevel fortSatt viktig og skapes gjennom foreldrenes innflytelse på barnas utdanningsvalg. Strukturendringene i økonomien er etter all sannsynlighet den viktigste drivluaften bale endringene i sosial mobilitet. Det vil si at mange Idassereiser er påtvunget og i1dce bare et resultat - av bevisste ønsker om å gjøre det bedre.enn foreldrene.

Klassereisen - mer vanlig i dag? Marianne Nordli Hansen og Øyvind Nicolay Wiborg

Det sosiologiske begrepet sosial mobilitet omtales i dagligtalen ofte som Idassereise. «Reisen» innebærer at man har beveget seg fra en Ida'sse til en annen- enten sett i forhold til foreldrenes Idasse eller gjennom sitt eget livsløp. Muligheter til å bevege seg mellom Idasser er et kjennetegn på et åpent samfunn - og et ideal mange steder, også i Norge. En lik fordeling av goder var ett av tre hovedmål erldært av sosialdemokratene midt i det forrige århundret, på linje med økonomisk vekst og full sysselsetting. Et viktig aspekt ved deres ideer om likhet var sjanselUdJet: De som ble født inn i fattige familier, skulle ild<e være forutbestemt til å følge sine foreldre inn i fattigdommen. Adgangen til privilegerte posisjoner skulle bestemmes av evner og innsats, ild<e av arv. Med andre ord, Idassereise skulle bli langt mer vanlig enn tidligere. Dette vi lle også innebære Idassesystemets endelikr. Hvis Idassereise blir mer framtredende enn Idasse, så betyr jo det at Idasser i og for seg ild<e eksisterer. En viktig side ved Idasse er jo nettopp at Idassebal og «nykommere».

Klasselukning Teoretisk sett er dette spørsmål om hva vi kunne kalle sosiallulming rundt disse ropposisjonene. Sosial lulming er et begrep inspirert av Weber (se f.eks. Weber 1978: 43-46), som ble sæ rlig videreutvildet av Frank Parkin (1979) og Raymond Murphy (1988). Weber beskreven luldcet relasjon som en hvor «visse personers deltagelse er ekskludert, begrenset eller un228

LI/kiling i overklassen derlagt betingelsen> (Weber 1978: 43, min oversettelse). Anthony Giddens framhevet lukning av mobilitetssjanser - klar sosial ulikhet i adgangen til bestemte posisjoner, enten mellom generasjonene eller gjennom livsløpet - som sentralt for formasjonen av klasser (Giddens 1973: 107). Følgelig kan vi si at hvis de øvre Idasser Idarer å beholde ressurser og privilegier over tid, kan dette kalles Idasselukning (Hansen 199~ 23). Dette kan oppstå gjennom Aere ulike mekanismer: Lukning kan være et resultat av eksplisitte planer og bestrebelser på å eksldudere andre, slik som innføring av krav til bestemte utdannelser innen visse yrker (Weber 1971: 154 f., Collins 1979, Parkin 1979: 54 ff., Murphy 1988: 161 ff.). Men lukning kan også oppstå som en utilsiktet konsekvens av strategier som dreier seg om å hegne om egne eller ens barns privilegier, ildee å hindre andres suksess. Lukning handler altså om virlmingen, i1dee om motivet eller intensjonen bak (Hansen 1995: 24). Hva vet vi om lukning rundt topposisjoner? Norske elitestudier (Gulbrandsen et al. 2002, HjelIbreldee og KOl'snes 2003, 2005, Mastekaasa 2004, Hjelibreldee et al. 2007) har vist at norske eliter relativt ofte kommer fra høy sosial bakgrunn. Dette gjelder særlig næringslivseliten. Folk med balegrunn i privilegerte lag eller høyere Idasser har større statistisk sannsynlighet for å være i elitene. Felles for disse studiene er at de tar utgangspunkt i posisjonelIe kriterier for å definere elitene. Elitene forstås som personer med formelle topposisjoner i de a1etuelle områdene: offentlig sektor, privat næringsliv, kulturliv, kirke, forsvar osv. Men rikdom og makt følger ildce bare lukrative yrker og verv. En grunnleggende mekanisme for fordeling av både velstand og malet i kapitalistiske samfunn er eiendomsforholdene. Eiendom, være seg konkrete fabrildeer og bedrifter eller al{Sjeposter, gir tilgang til mye ressurser og gir mye malet. Denne innsikten ligger til grunn for Idassebegrepet, slik det ble utformet av Karl Marx og Max Weber. «Klasse» skiller seg slik fra «elite», siden Idasse dreier seg om posisjon i markedet og eiendomsforholdene. En kan være storkapitalist uten å være elite, om en sitter på mye eiendom, men i1dee i noen formell toppstilling eller styreverv. Empirisk sett vil det naturlig nok være et visst overlapp. Mange kapitalister er nok også i næringslivseliten, og mange i næringslivseliten er nok også kapitalister. Teoretisk og begrepsmessig er forskjellen vesentlig. En klasseanalyse søker å lmytte bestemte empiriske mønstre, slik som ulikheter i livssjanser, til grunnleggende sider ved hvordan samfunnet er organisert.

Overklasse i moderne kapitalisme Over skrev jeg at samfunnets eiendomsforhold står sentralt i ldassebegrepet. Mye har skjedd med disse strukturene siden Marx og Weber skrev sine ldassiske telmer om temaet. Kritikere har hevdet at makten som lå i eiendoms229

Magne Flel11l11e11

forholdene er oppløst. Med veksten i AlS-er, upersonlig eierskap og økt byråkratisering har de gamle flosshattkapitalistene gått ut på dato. Moderne foretak styres av toppledere og «professionals ••, heter det seg. La oss se litt nærmere på disse argumentene. Utgangspunktet for Marx var at produksjonsmidlene - redskaper, råstoffer, maskiner - er samfunnets viktigste form for eiendom. Samfunnsdeltakerne inndeles i grupper etter om de eier eller ikke eier slike produksjonsmidler. Disse grupperingene kaller han da samfunnsidasser (Marx 1877/1992) . Weber la til grunn et noe bredere økonomisk ldassebegrep. For Weber er folk i samme ldassesituasjon dersom det er samme årsalcskomponent som bestemmer livssjansene deres, og dersom denne årsal{Skomponenten dreier seg om hvordan de er stilt på markedet (Weber 1971: 54). Det er viktige forskjeller mellom disse ldassebegrepene, og hvem av dem som er best, har vært mye diskutert i sosiologien. Men en ting har de til felles: Begge er enige om at eier og ild{e-eier er den grunnleggende dimensjonen i ldassedelingen (Marx 1877/1992, Weber 1971: 55). Ut fra denne logikken er overklassen den eiende Idasse. 19 Ut over 1900-tallet ble denne oppfatningen utfordret aven retning vi kan kalle «managerialistislo> (. betyr her leder). Sentralt står Adolf A. Berle og Gardiner Means' 7he Modem CO/poration and Private Property (1933). Med utbredelsen av aksjeselskaper, og særlig aksjeselskaper med færre store eierposter, har sentrale deler av næringslivet kommet under ledernes - i morsetning til eiernes - kontroll. Berle og Means mente at moderne bedrifter slik ble koblet løs fra eiernes interesser. Denne tankegangen var blitt dominerende i sosiologien på 50-tallet (Roberts 2001: 182). Bedriftenes vekst, økningen av upersonlig eierskap og den påfølgende byråkratiseringen av hele virksomheten gir lønnede ansatte mer autonomi og makt overfor eierne. Mange mente at konsekvensen av dette var at eiere var redusert til passive mottal{ere av profitt, mens ledelsen satt på den reelle malnen (Zeirlin 1989: 3 f.). Ralf Dahrendorf hevdet at det viktigste ldasseskillet gild{ mellom dem som hadde autoritet og dem som var underordnet, og ildæ mellom eiere og arbeidere (Dahrendorf 1959). Det ble antatt at lederne hadde tatt over som dominerende ldasse. I en gjennomgang av forskning på feltet viser den engelske sosiologen Ken Roberts (2001: 183 ff.) at disse ideene var noe overdrevne. Tross endringene av eierskap i den moderne kapitalismen er eierne fonsatt en viktig mal{tfaluor. En reld{e funn indikerer at lederne riktignok har fått en viktig rolle i kontrollen av kapital, men det skjer under betingelser og forutsetninger som enten bestemmes av eierne eller tilpasses deres interesser mer indirekte. Når ~sjene er spredt på mange småeiere, kan det være nok å 19 En nyansering kunne være at for \Veber er kanskje overklassen den gruppen som besitter den mest verdifulle eiendommen, forstått som eiendommen som kilde til mest avkastning.

230

LI/kning i overklnssen

eie så lite som 10 % for å øve avgjørende innAytelse. Studier av konkrete beslutningsprosesser ryder på at det kan være mindre viktig aldmrat hvem som tar beslutningene, så lenge de er i tråd med hensyn til lønnsomhet og profitt. Lederne vet at de vurderes etter dette, og vil derfor sryre skuta i tråd med eiernes interesser. Videre kan bedriftene sikre seg ledernes lojalitet gjennom bonuser og opsjonsavtaler, slik at"lederne vil belønnes dersom lønnsomheten er god. På denne måten lmyttes ledernes interesser tettere opp til eiernes. Sett under ett ryder dette på at ideene om «managerial revolution» var noe overdrevne. Riktignok har det skjedd mye med hvordan moderne kapitalistiske bedrifter sryres, men det har ildæ blitt slik at eierne er uvesentlige, mens det er ledere som bestemmer alt. Den engelske sosiologen John Scott (1997) mener at dette gjør at lederne og direktørene må regnes som en del av kapitalistldassen, selv om de altså i streng forstand er lønnede ansatte, og da formelt sett lønnsarbeidere. Scott hevder at i de moderne kapita1istiske samfunn kan en identifisere fire ryper kapitalister:

Entreprenorkapittllister kontrollerer majoriteten eller minoriteten i store bedrifter. De opererer gjennom indirekte personlig eiendom, i motsetning til den direkte formen som var mulig tidligere. 2 Rentierllrlpitalistene har mangfoldig portefølje av a1csjer i mange bedrifter. Disse ldassesituasjonene har vokst med elcspanderende aksjehandel. 3 Direktorer og toppledere er lønnede ansatt av bedriften som utøver autoritet over de underordnede mellomledere og ansatte. Disse ld assesituasjonene har vokst med upersonlig eierskap og byråkratiseringen av administreringen av store bedrifter. Slike direktørkapitalister eier ildce personlig produlcsjonsmidlene som individer, men er medlemmer av kollektiver som besitter produlcsjonsmidlene. 4 Finanskapitalistene har mange sryreverv eller overordnede stillinger i mange tJike bedrifter. Finanskapitalistene og lederkapitalistene er de som rydeligst illustrerer systemet av upersonlig eierskap (Scott 1997: 268 f.). Scotts teori blir slik en slags mellomvei mellom de ldassiske perspektivene og «managerialistenes» syn. Både ulike ryper eiere og ledere/direktører burde ses som deler av overIdassen. Med dataene jeg har kan vi ikke ski lle mellom alle de fire rypene Scott skisserer. På balcgrunn av hans fire ryper kapitalister definerer jeg overIdassen i dette kapittelet som en kategori be-

stående av toppsjiktet av eiendoll1sbesittere og toppsjiktet av /onnede ledere og ansatte på hoyere nivå.

231

Magne F/emmen

Hvordan svare på spørsmålet: data, klassifisering og metode For å undersøke det empiriske spørsmålet - sammenhengen mellom fOl'eldres ldasse og egen posisjon - gjør jeg regresjonsanalyser av såkalte registerdata som er levert av Statistisk sentralbyrå. Registrene er store, sentrale databaser som samler anonymiserte opplysninger om hele befollmingen. Jeg bruker opplysninger fra arbeidsgiver-/arbeidstakerregisrrene, skattedata og Norsk urdanningsdatabase. Dette gjør at jeg har skatteopplysninger, yrkesopplysninger og informasjon om utdanningen til hele befolkningen, men i dette tilfellet bare de som er født mellom 1955 og 1965. Sammenslått er det et datasett med over 820 000 mennesker som brukes i analysene - 48,4 % kvinner og 51,6 % menn. Over definerte jeg overklassen som toppsjiktet av eiendomsbesittere og toppsjiktet av lønnede ledere og ansatte på høyere nivå. For å kunne brukes i en statistisk analyse må dette operasjonaliseres, altså gjøres om til en helt konkret, bestemt kategori i datamaterialet. For å operasjonalisere de som lever av eiendom, finner jeg først dem som har større inntekter fra en slags eiendom (kapital- og næringsinntekt) enn de har fra lønnsarbeid . Så velger jeg dem som har slik «eiendomsinntekt» på mer enn en million kroner i året. For toppsjiktet av ledere velger jeg ut folk som har slike yrker (direktører, toppledere, høyere ansatte i bank og finans), og pluld<er ut de av dem som har over en million kroner i lønnsinntekt. Dette ender opp som en temmelig liten gruppe - 1,3 % av utvalget. Det er to analyser i dette kapittelet. Den ene analysen dreier seg om effekten av foreldrenes Idasse på sannsynligheten for å være i overIdassen. Den andre dreier seg om effekten av foreldres ldasse på ens egen inntekt innad - i overklassen. De to analysene settes da opp med like såkalte uavhengige variabler, men med forskjellig avhengig variabel. I den første analysen er avhengig variabel et mål på om en selv er i overIdassen eller ildce. I den andre er avhengig variabel ens egen inntekt. Den første analysen måler da ulike sannsynligheter for selv å være overIdassen, mens den andre måler ulike inntekter i overIdassen. I begge analysene tenkes utfallene som avhengige av ens sosiale bal. Kjendiskapitalistene fra mer beskjedne kår, som jeg skrev om innledningsvis, er utvilsomt iøynefallende. Og det finnes en del av dem i den norske overIdassen. Men de statistiske analysene viser at det er en betydelig sammenheng mellom foreldreldasse og ens plass i den økonomiske overIdassen. Når barn fra rike bedriftsleder- og kjøpmannsfamilier har så voldsomt mye høyere sannsyn lighet for å havne i overIdassen enn folk fra mer beskjeden sosial bakgrunn, tyder det på at slike velstående familiebakgrunner er svært overrepresentert i overIdassen. Det er altså langt Aere med slik bal(grunn i overIdassen enn hva det ville vært hvis folk fra alle samfunnslag hadde like stor statistisk sannsynlighet for å havne der.

ra

*

Derte kapittelet er en forkortet og noe omskrevet versjon av min arrikkel l( Oen okonomiske overklas-

sens sosiale lukning», som er publisere i Tidsskrift for Jtlmjimmforsklli1Jg nr. 4, 2009.

239